OT Lager Lade (Korsvika leir)

Kunngjorte ekteskapslysinger og et dødsfall under krigen, viser at norske og enkelte dansker med yrke som kokk, tekstilarbeider og montør arbeidet i leiren. Tysk leirkart og inventarfortegnelse sammenlignet med allierte luftfoto, viser at det meste av leiren var etablert før 19.7.1942. Lengst nord bestod leiren av 8 boligbrakker (nr. 1-8), 1 spisebrakke eller Wirtschaftsbaracke (nr. 9), 2 latrinebrakker (nr. 10-10b) 1 bolighus (nr. 11) og 1 lagerhall (nr. 12).

I tillegg er oppgitt en del mindre skur og verkstedboder samt et vakthus. Det er uklart hvordan leiren var inngjerdet, og om det var leirporter i hver ende av Korsvik allé. Krigsfangeleiren er markert som særskilt inngjerdet på leirkartet, og bestod av 2 boligbrakker på 12,3x7 meter (nr. 13-14), 2 latriner på henholdsvis 4x2 og 10x2 meter (nr. 10c-10d) samt 2 sirkulære finsketelt med diameter 5 meter.

I tillegg lå det sør for krigsfangeleiren 4 mindre brakker (nr. 15-18) og 1 vaskebrakke (nr. 19) hver på 20,8x6,3 meter. Det er uklart om disse brakkene huset krigsfanger. Leiren fungerte trolig som samleleir for tyske mannskaper en tid etter kapitulasjonen, og ble overgitt Distriktskommando Trøndelag av major og lagerkommandant Hirschmann 30.11.1945. 29. april 1946 åpnet Korsvika flyktningeleir, en leir for evakuerte Finnmarkinger på vei hjemover.

Det ble forventet at 8000 mennesker skulle passere gjennom leiren. Ansvarlig for flyktningeleiren var fenrik Harald Christiansen og Ørnulf Fuglevåg, leder for Flyktninge- og fangekontoret i Trondheim. Leiren bestod av de 5 nordligste brakkene (nr. 5-9) fra den tyske OT-leiren.

Det oppgis at spesialarbeidere fra den tyske krigsfangeleiren på Øysand hadde satt i stand brakkene før flyktningene kom. Et foto fra 1946 viser brakkene i flyktningeleiren, og opptak fra leiren fins i Filmavisen. Flyktningeleiren i Korsvika ble avviklet høsten 1946.

I januar 1947 skulle leiren rives og de resterende brakkene sendes til Finnmark. 14. januar brant imidlertid hele leiren ned, trolig pga. en feil i det elektriske anlegget. Området ble fra sommeren 1947 utbygd med firemannsboliger for Vinmonopolets personale, av Adresseavisen omtalt som «Polbyen». REFERANSER Adresseavisen 29.4.1946, s. 5: «Samleleiren i Korsvika åpnes i dag» Adresseavisen 18.6.1946, s. 8: ««Polby» i Korsvika?» Adresseavisen 15.1.1947, s. 7: «Korsvika flyktningeleir brente ned i går natt» Dagsposten 31.8.1942, s. 7: «Hjertelig takk for oppmerksomheten ved min manns og vår fars begravelse.

En særskilt takk til mine arbeidskamerater ved O.T. Lager, Lade.» NN og NN. Fjørtoft, Birgitte Margrete. 2012. Nazismens kulturarv.

Eit samtidsarkeologisk studium av utvalte krigsfangeleirar i Trondheim og Øysand. Master NTNU. Trondheim. s. 59-61 og 109, Vedlegg B3: Stalag 380-listen.

Forsvarsmuseet Rustkammeret: Kart OT Lager Lade 1:2000, Trondheim 4.8.1945, OT Einsatzstab Mittelnorwegen. Boks 226, dok. 1412. Forsvarsmuseet Rustkammeret: Receipt for War Material; Auffanglager Lade. Übergabeverhandlung 30.11.1945, Major und Lagerkommandant Hirschmann.

Boks 226, dok. 1412. Kartverket: Ortofoto Trondheim-Gauldal 1947 Koch, Birgit. 1988. De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945.

Hovedoppgave UIO. Oslo. s. 132 Nissen, August L. 2019. Barndomsminner fra Lade i krigsårene.

Strinda den gang da. Årbok for Strinda historielag 2019. Trondheim. s. 95-103 Nidaros 18.10.1946, s. 7: «Leiren i Korsvika nedlegges» Norsk Lysingsblad 14.2.1945, Nr. 38 – 63 årgang, s. 1: «Lysinger» NRK Filmavisen, 2.5.1946, del 4.Trondheim: Korsvika flyktningeleir for evakuerte. Offentlige kunngjøringer 9.2.1943, 61. årgang, nr. 33, s. 1: «Lysninger» Offentlige kunngjøringer 3.11.1943, 61. årgang, nr. 256, s. 1: «Lysinger» Soleim, Marianne Neerland. 2004.

Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941.1945. Antall, organisering og repatriering. Dr.art.

UIT. Tromsø. Database s. 5 The National Archives of the UK (TNA): WO 331/9: German administration of POWs in Norway and details of numbers held [Central Zone-listen]