Hommelneset I

Røysa har to, litt rektangulære groper, som er tolket som spor av plyndringen som er beskrevet av B.E Bendixen i 1878. Røysa er skadet av flere inngrep, og kan derfor være vanskelig å gjenkjenne som en gravrøys. Konstruksjon, overdekning, plassering og historiske kilder taler likevel for at røysa må tolkes som dette.

Områdebeskrivelse Røysas plasseringen på Hommelneset har utsyn mot Kvernes og Rastarkalv/Frei. Røysa har vært mer synlig fra sjøen mot nord og vest, mot Huseby og Bjerkestrand. Det er også en nær sammenheng mellom denne røysa, Kongshaugen og en røys som skal ha vært på Aspholmen.

Hytten som står foran røysa ble oppført ca. 1965. Det er mye stein i grunnmuren til huset og annekset som kan være tatt fra røysa. Ved registrering i 2025 var røysa er overgrodd av hasselkratt og aspetrær.

Avgrensing Avgrensingen er satt til kulturminnets synlige ytterkant, der den sammenhengende steinpakningen slutter. Bergutstikket ligger i sikringssonen til røysa, men er ikke inkludert i avgrensingen da det er litt uklart fra dagens situasjon hvordan den har vært en del av konstruksjonen. Datering Hverken Kongsrøysa eller andre nærliggende røyser er datert med vitenskapelige metoder.

Det ble forsøkt å hente ut kull fra den ene plyndringsgropa for datering, men mengden kull var så liten at dette ikke lot seg gjøre. Basert på landhevingen kan røysa dateres til tidligst 2500 BP, som antyder at røysa er fra yngre bronsealder eller eldre jernalder. Røysa på Hommelneset ligger i same høyde som Kongsrøysa, og det er derfor sannsynlig at disse er samtidige.

Nærmeste røysfelt med samme høyde over havet er på Ikornnes i Gjemnes kommune.